Wednesday 5 January 2011

A bit Norwegian drama


«Jeg er ikke i stand til å elske, Joseph.»
«Ikke snakk slik Emma. Det er klart du er!»
«Jeg er redd du tar skrekkelig feil, min kjære venn.»
«Men det er så meget å elske i verden, Emma. Du har bare ikke oppdaget noe verdt å elske riktig enda.»
«På min ferd gjennom livet har jeg sett nok til å vite at mitt hjerte avler hat og ikke kjærlighet. Jeg hater. Jeg hater å elske, og elsker å hate. Jeg vet nøyaktig hva som skal til, hvilke ord som skal til for å bygge hat i andre. Jeg ser sjeldent gode egenskaper, for mitt øye søker menneskers feil.»
«Om dette er sant, og det frykter jeg det er så er jeg vell intet annet enn en torn i Deres side. Jeg skal forlate Dem. Adjø,»
«Nei, De må ikke gå Joseph! Jeg bønnfaller deg. Du er den eneste jeg kan betro meg til. Den eneste som virkelig lytter, og den eneste jeg kan fordra. Om du forlater meg er jeg redd jeg ville bli skrekkelig ensom og ende mitt liv! Ja når jeg tenker meg om så er jeg helt sikker på at jeg vil gjøre ende på meg!
Snille, du er min eneste redning fra meg selv!»
«Jeg adlyder villig. Men tro endelig ikke at jeg gjør dette for Dem. Jeg akter ikke å ta "morder" som mitt mellomnavn.»



Vet ikke hvorfor jeg skrev dette. Likte det litt i grunn. 

2 comments:

Ragnhild Barsk said...

Hvis du har diktet opp alt dette selv, som jeg riktig nok antar at du har, må jeg si, du har talent. Dette var...om jeg tør si, vakkert å lese. Abstrakt, kort, mystisk. Dette avsnittet burde du ta vare på. Jeg ønsker meg at du skriver en novelle og tjener godt på din fantastiske skrive-evne! :)

Miriam H. Soltveit said...

Takk min kjære venn!
Du er så snill mot meg!
<3